Trebarnsmoren Silje Morild Helland (38) fikk diagnosen metastatisk brystkreft i 2018.
– Det var en veldig overveldende diagnose å få. Man tenker jo at nå går det mot slutten av livet, fordi du tror at livet aldri kommer til å bli det sammen igjen, sier hun. Når celler fra en brystkreftsvulst sprer seg videre til andre organer, omtales det som metastatisk brystkreft. Kreftceller som opprinnelig stammer fra brystet kan oppdages i andre deler av kroppen som i skjelettet, hjernen og i lungene. Hos Silje sitter det i skjelettet.
En usynlig sykdom
Silje skulle ønske at flere visste at metastatisk brystkreft er en usynlig sykdom.
– Man kan være ganske syk uten at noen andre ser det. Det å ha en metastatisk brystkreftdiagnose skiller seg veldig ut fra det å ha en vanlig brystkreftdiagnose. Begge deler er selvfølgelig veldig skummelt, men når man har en diagnose som metastatisk kreft, så vet veldig mange at dette ikke er noe som går over, forteller hun. Silje understreker likevel at man lærer seg å leve med en kronisk sykdom, som metastatisk brystkreft på mange måter er.
– Til å begynne med føltes det som om det var en vegg foran meg, men så er det akkurat som om jeg har gått gjennom den veggen. Dager, uker, måneder og år går, og man oppdager etterhvert at livet kan være ganske normalt likevel. Jeg føler at jeg kan planlegge mer framover nå enn hva jeg kunne gjøre da jeg fikk diagnosen.
Lettere å takke ja, enn å be om hjelp
Som mange andre pasienter, er Silje likevel klar på at hun likevel trenger støtte og hjelp. Hun opplever at helsevesenet trekker seg litt unna og forsøker å ikke blande seg for mye i resten av hverdagen til de som rammes av denne krefttypen.
– Jeg skulle ønske at det fantes mer hjelp og tilbud, og spesielt mer konkrete tilbud. Det samme mener hun gjelder venner og familie. Mange ønsker å stille opp, men når man lever med slik diagnose, er konkrete tilbud den beste hjelpen man kan få, ifølge trebarnsmoren.
– Det er så utrolig viktig å ikke bare si «si fra hvis jeg kan hjelpe deg med noe», ta heller initiativ og foreslå en spesifikk ting. «Skal jeg lage lapskaus til deg? Kan jeg komme med den i morgen?». Det er mye lettere å takke ja, enn å faktisk be om hjelp.
Kjenner på et håp
Da Silje fikk kreftdiagnosen, hadde hun akkurat begynt å studere, og planen var en tur til Florida med familien for å feire når studiene var fullført. Den umiddelbare tanken var at hun ble nødt til å gi slipp på de drømmene, for det ville jo ikke være noe poeng i å fortsette. Hun bestemte seg likevel for å gjennomføre.
– Hvis jeg ikke skulle klare å gjøre ferdig studiene på grunn av helsen, så ville jeg likevel nyte det å studere. Det var lystbetont og det var noe jeg lenge hadde drømt om å kunne gjøre, så da ble det egentlig en av de tingene som ga livet mitt mening, forteller hun. I dag er hun snart ferdig med studiene, og turen til Florida tjuvstartet familien allerede i 2019. Noe familien drømmer om å kunne gjøre igjen, Silje trekker frem at minstejenta ikke lenger husker så mye av turen.
– Jeg ønsker at flere visste at det er viktig å kjenne på håp selv om man har metastatisk brystkreft. Jeg synes det er viktig å nyte det livet man har.
Les mer om brystkreft på: https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/brystkreft